Denne læreboka henvender seg til elever som skal gjennomføre opplæringen innenfor Vg2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag i videregående skole, og de som er lærlinger eller praksiskandidater og skal ta fagprøven innenfor Vg3 Anleggsgartnerfaget. I denne boka vil anleggsgartneren finne støtte til de fleste arbeidsoppgaver som knytter seg til fagets grå del. Her forklares det siste nye innen GPS og datateknologi, men også spesielle anleggstyper for å møte dagens klimautfordringer, som lokal overvannsdisponering, såkalte LOD-tiltak. Her er også grunnleggende stoff om opparbeiding av anlegg for barn og unge, universell utforming, lovverk, historikk og organisasjonene innen faget.
Boka berikes med filmer, animasjoner og interaktive oppgaver i første halvdel av 2018. Den vil være tilgjengelig for kjøp på www.brettboka.no fra skolestart høsten 2018.
Mennesket har utnyttet landskap og natur til alle tider. I dette kapitlet ser vi på hagekunst slik ulike kulturer har skapt den opp gjennom tidene. Du finner også stoff om ulike stilepoker. Stoffet er bredt anlagt og rikt illustrert.
Hagekunsten oppsto ut fra en trang til det ordnede og det vakre, og dagens anleggsgartner vil kanskje først over tid oppleve også nytten av denne siden av faget.
Bildet du ser er fra Egeskov Slott i Danmark. Egeskov Slott har en fantastisk park og hage. De eldste hekkene er fra 1730. Slottet vant European Garden Award for ”Europas bedste historiske have” i 2012 og er verdt et besøk.
Artiklar
Universell utforming er en strategi for å skape et samfunn der alle kan delta på lik linje. Det innebærer at bygg- og uteområder, tekniske løsninger, transportmidler, tjenester mv. må utformes på en måte som imøtekommer funksjonsevnen til befolkningen. Universell utforming er, i motsetning til tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne, å utforme samfunnet slik at alle kan bruke de samme løsningene.
Maskiner og utstyr står sentralt i moderne anleggsarbeid og er våre byggeredskaper.
Anleggsarbeid utføres på en god og sikker måte bl.a. gjennom at alle anleggsarbeidere har gode kunnskaper og interesse for maskiner og utstyr.
Valg av rett maskin til rett arbeidsoppgave, sammen med sikker og riktig bruk av den, skaper en god arbeidsplass.
Et godt vedlikehold gir oss anleggsmaskiner i god teknisk stand som igjen gir oss en trygg og sikker arbeidsplass.
Landmåling er kunsten å se sammenheng mellom kart og terreng. Flotte anlegg skapes når anleggsgartneren har den nødvendige kompetansen og kan ta en ide fra tegnebrettet og så bygge den. Alt arbeid trenger et grunnlag.
I anleggsbransjen får vi det gjennom tegninger, oppmåling og stikning. Og for å forstå planene og tegningene vi arbeider etter, må vi også forstå hvordan utsetting av linjer og høyder fungerer.
Vedlegg
Arbeidstegning - teknisk plan, skolegård
I vårt kuperte land ville det vore vanskeleg å byggje hagar og vegar utan å bruke kantar og murar. Mange stader kan vi leggje skråningar som tek opp høgdeskilnadene, men på enkelte område er det umogeleg utan å bruke støttemurar.
Kantar og murar har som hovudfunksjon å stå mot massetrykket frå lausmassane bakom. God styrke, lang levetid og solid fundamentering er viktige faktorar.
Her knyttes forbindelsen til starten av boka ved å se på historikken til sentrale organisasjoner i grøntanleggssektoren:
FAGUS er en paraplyorganisasjon for disse.
Dette er en lærebok om driftsoperatørens oppgaver i forhold til idrettsanlegg og utstyr.
Boka har fokus på den grunnleggende fagteorien for elever som tar Vg2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag.
naml, norske anleggsgartnere - miljø og landskapsentreprenører
Bad, Park og Idrett
Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget
Dette kapitlet omhandler turveier og stier, fortrinnsvis i bynære strøk.
Turveier er flerfunksjonelle traseer for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn eller rullestol. De er opparbeidet med bærelag, god drenering og jevnt toppdekke og må tåle kjøring med vedlikeholdsmaskiner. Partier spesielt tilrettelagt for rulleski/rullestol kan/bør være asfaltert. Ved helårsbruk kreves lys. Turveiene skal merkes.
Stier er traseer primært beregnet for ferdsel til fots. Men stiene er også blitt populære arenaer for terrengsyklister. De har begrenset grad av opparbeiding i grunnen, men kavlinger (se side 124), små broer og klopper samt noen grad av drenering kan være nødvendig. Normalt er det ingen krav om belysning. Stiene skal merkes.
Vedlegg
5.2.1 Intensjonsavtale om rydding, merking og skilting av stier.
5.2.1 Samarbeidsavtale mellom frivillige organisasjoner og grunneiere om skiløyper.
Vi deler idrettshaller inn i de to hovedkategoriene flerbruks- og spesialhaller. Flerbrukshaller kan vekselvis brukes til ulike idrettsaktiviteter (vekselbruk/parallell sambruk) uten at det tar vesentlig tid for ekstra klargjøring eller omgjøringer av anlegget, noe som ofte kan medføre unødig tap av brukstid i anlegget. Spesialhaller er planlagt og bygd slik at de først og fremst tilfredsstiller funksjonskravene til én spesiell idrett.
Boka gir grunnleggende økonomiforståelse og innblikk i teorien bak prosjektgjennomføring, ledelse og etablering av egen bedrift.
Boka er basert på erfaringer og eksempler fra service- og produksjonsbedrifters hverdag med hovedvekt på grønn sektor og landbruk.
Ved siden av anleggsgartnerfaget retter boka seg til dem som utdanner seg til agronomer, gartnere, skogoperatører og driftsoperatører i idrettsanleggsfag.
a) Når du gjer eit oppdrag for bedrifta, kva må ho fakturere arbeidet ditt med per time for å dekkje alle desse postane?
b) I lønsoppgjeret dette året får du eit tillegg på kr 6 per time. Tal på arbeidstimar i året og medrekna fakturerte timar per år er det same. Sosiale utgifter er no 47,45 %. Kva må firmaet ta per time for arbeidsinnsatsen din for å få dekt alle postane?
c) Det viser seg etter ei tid at firmaet har vore for optimistisk når det gjeld medrekna fakturerte timar i året. Det må difor kalkulerast på nytt. Vi går ut frå at løna med tillegg og arbeidstimar i året er som før. Men medrekna fakturerte timar er redusert til 1400 timar. Sosiale utgifter er framleis 47,45 %. Administrasjonskostnader og forteneste er det same som før. Kva må firmaet no ta betalt for arbeidstimane dine for utleige?
a) Kor mykje må bedrifta ta for å dekkje lønskostnader inklusive forteneste dersom maskinføraren skal leigast ut?
b) Kva blir totale lønskostnader for denne maskinføraren per år, inklusive fortenesta til bedrifta?
De metodikkene vi tar opp her, får du bruk for ved utregning av enklere jobber rundt omkring på anlegg eller i planlegging. Det å regne og kontrollere at tall er riktig, er med på å øke kvaliteten på den jobben du gjør. Ingenting er dyrere og mer tidkrevende enn å gjøre om igjen unødvendige feil.
Boken gir en innføring i emner som du vil få bruk for i mange arbeidssituasjoner:
Regneprogrammer og ulike prosjekt- og logistikkstyringssystmer er viktige hjelpemidler for å gjøre hverdagen enklere. God planlegging er avgjørende for alle aktiviteter du gjør, både privat eller profesjonelt.
Du definerer hvilket mål eller resultat du skal oppnå, og jobber derfra for å få øye på ulike oppgaver som skal gjøres.
Økonomi er grunnleggende når en bedrift starter opp, idet jobbene der jo skal sikre det daglige brød.
Økonomer, forskere, ingeniører, håndverkere, men også leger må derfor ha kjennskap og ta stilling til økonomi.
Håndverkere som sikter mer mot å levere konkrete resultater, og som er forankret i det private næringsliv, er helt og holdent avhengig av å forstå hvordan økonomien fungerer og påvirker bedriften.
Alle vanlege bedrifter har eitt hovudmål til felles: å skape økonomisk overskot. Om ikkje bedrifta skaper overskot, går ho med meir eller mindre tap, og før eller seinare bukkar ho under og går konkurs.
Å skape overskot/verdi blir difor alltid eit overordna mål, same kva bedrifta driv med.
Vi tek for oss dei ulike selskapsformene som ein bør kjenne til i vår bransje, og kva for mogelegheiter og utfordringar dei byr
på. Vi går og inn på kva ein forretningsplan er og kva ein god forretningsplan kan vere. Peronalleiing, sosiale forhold i arbeidslivet og viktige organisasjonar og avtalar som gjeld arbeidslivet er viktig å vite noko om.
Det finnes fem veier til et fagbrev innen natur- og miljøfagene. Du bør vurdere alle fem og finne den som passer for deg.
Veien gjennom Vg1 og Vg2 – for dem som går den – vil variere en del ut fra det programområdet som velges, mens læretiden i bedriften er helt tilpasset det yrkesvalget du har tatt for å ta et fagbrev.
Her vil du finne aktuelle linker og andre ressurser som kan hjelpe deg videre innenfor de forskjellige treteknikkfagene.
Du kan kjøpe boka SolidWorks i vår nettbutikk.
På grunn av utstrakt spesialisering innen faget må du velge blant
følgende fordypningsområder: produksjon av vinduer, dører, trapper eller
innredninger.
Sentrale
arbeidsområder er:
Fordypningsområder for trelastfaget er sagteknikk,
høvelteknikk, tørking og energiproduksjon samt vedlikehold av verktøy.
Felles sentrale arbeidsområder er:
Denne læreboka er skrevet for Vg2 Treteknikk i den videregående skolen og dekker Felles programfag, produksjon i læreplanen. Den er skrevet med det mål for øye å gi elevene grunnleggende forståelse av hva som kreves av praktisk og teoretisk kunnskap innenfor; trelastfag, limtrefag og trevare- og bygginnredningsfag. Boka tar for seg sentrale emner som; arbeidsmiljø og ergonomi, produktlære, maskiner, verktøy og utstyr, produksjon og overflatebehandling og trebeskyttelse.
Boka har et enkelt språk og mange illustrasjoner. Ved slutten av alle kapitlene er det en sammenfatning av hovedinnholdet. For at eleven skal bli trygg på den viktigste informasjonen i kapitlet, har vi laget en oppsummering med en rekke kontroll- og fordypningsspørsmål. Alle faguttrykkene blir forklart etter hvert som de dukker opp i teksten.
Boka berikes med filmer, animasjoner og interaktive oppgaver og er tilgjengelig i oppdatert versjon fra skolestart 2018.
Boka er en av to lærebøker som dekker Felles programfag Vg2 Anleggsteknikk. Inneholder bl.a. temaene: historikk, sikkerhetsopplæring, standarder, tegninger, økonomi, måling, styring, varsling. Sammendrag og oppgaver til hvert kapittel. Enkelt språk og mange illustrasjoner.
Kap. 1: Anleggsfagenes historikk og betydning for samfunnet
Norsk AsfaltforeningKap 2: Sikkerhetsopplæring i anleggsbransjen
Kap. 3: Norsk Standard, tegninger og beskrivelser, økonomi og kalkulasjon
Kap. 5: Laser og satellitt-teknologi – måling og styring
Kap. 6: Anlegg, drift og kontroll av ledningsanlegg og grøfter
Boka er skrevet for alle som jobber med rehabilitering av gamle trehus. Her er flere forslag til løsninger og i tillegg en beskrivelse av utviklingen innen husbygging og stilarter i Norge de siste 300 årene.
Boka er krydret med kritiske kommentarer til ulike sider ved tømrerfaget, men alltid med det mål for øyet, mindre feil og reklamasjoner i fremtiden! Som forfatteren sier: "De beste områdene jeg underviser på, er der hvor jeg selv valgte uheldige løsninger første gangen."
Byggmesterskolen, som er en del av Norges Byggmesterforbund bruker forfatteren som kursleder og boka som kursdokumentasjon på sine rehabiliteringskurs. Det er utarbeidet egen oppgavesamling for videregående skole.
Her er mer informasjon om oppbygging a eldre hus fra Bygg og Bevar.
Det finnes et verktøy på Bygg og Bevar hvor man kan finne ut om det lønner seg å etterisolere. Det finnes også anbefalinger fra Riksantikvaren og Bygg og Bevar.
Reglene for bygging finnes i Byggteknisk forskrift og opplysninger om støtteordninger til etterisolering av hus finnes hos Enova.
Lenkene finner du under.
Skal et vindu byttes ut bare fordi det er gammelt og har en elendig U-verdi etter moderne krav? Eller må alt tas vare på bare fordi det er gammelt?
Tilstanden og alderen på vinduene avgjør hva som er best å gjøre. Noen ganger har forfallet gått så langt at det ikke er noen vei tilbake, og vinduet må skiftes ut. Er ønsket å begrense varmetapet på grunn av trekk, står man ovenfor valgene om å tette vinduet, montere varevindu - eller kjøpe nye vinduer. Dersom du må kjøpe nye, kan gode kopier være løsningen. Se sjekklistene under og finn selv ut hvor skadet vinduene dine er, og se hva som lønner seg.
Gamle dører byttes ofte ut med nye pga estetikk eller brannkrav. Det kan likevel være gode grunner til å beholde disse. Under finner du lenker til artikler om dette emnet fra Bygg og Bevar.
Her finner du lenker til artikler om forskjellige takkonstruksjoner.
Innredning av loftsrommet er en populær måte å øke bruksarealet i en bolig. Det er en del utfordringer med dette. Se lenker under.
Denne boka er basert på praktiske kunnskaper og ferdigheter fra en erfaren tømrer og lærer. Den har mange forståelige og lettfattelige illustrasjoner og bilder. Brukere vil finne løsninger og begrunnelser i en rekkefølge som følger byggeprosessen fra legging av bjelkelag til ferdig belistning.
Praktisk tømrerarbeid binder det praktiske opp mot den teoretiske delen av faget. Sammen med Praktisk rehabilitering dekker den læreplanens sluttmål i vg3 tømrerfaget. Boka kan også brukes som referanse for ferdig utdannede tømrere.
Kapittel 7.5: Byggteknisk Forskrift (TEK17): endringer i krav til ventilasjon i bygg
Kapittel 7.8: Byggteknisk Forskrift (TEK 17): Energikrav
Kapittel 7.9: Byggteknisk Forskrift (TEK 17): Lyd og vibrasjoner
Kapittel 8: Byggteknisk Forskrift (TEK 17): Våtrom og rom med vanninstallasjoner
Lavenergiprogrammet og etterisolering og rehabilitering
Betongarbeid tar
utgangspunkt i kompetansemålene i læreplan i betongfaget Vg3/opplæring i
bedrift. Her er inngående beskrivelse av både det praktiske og det teoretiske
som kreves av en betongfagarbeider. Her inngår alle de tidligere lærefagene:
Betong- og grunnarbeid, forskaling, armering og betongindustri.
Primærmålgruppen er elever på
Vg2 Byggteknikk innenfor felles programfag produksjon/bransjelære og prosjekt
til fordypning.
Boken er en av to lærebøker som dekker Felles programfag Vg2 Anleggsteknkk. Inneholder bl.a. temaene: Maskiner, utstyr og vedlikehold, geoteknikk og fundamentering, veibygging, grøft og sprengning. Sammendrag og oppgaver til hvert kapittel. Enkelt språk og mange illustrasjoner.
En beriket digital utgave av boka er tilgjengelig fra skolestart 2018.
